Ressurser til den greske antikken – historie påbygning

Det finnes mange ressurser om den greske antikken på nett.

På mennesket.net er det en meget god oversiktsartikkel. Den tar for seg gresk historie fra de aller eldste tider og frem til Aleksande den store og hellenismen. Siden er også ustyrt med en  flergangsoppgave, lenker, videoer og en sammenligning av de forskjellige styreformene i Athen, den romerske republikken og Sparta.

Det finnes også mange fine ressurser på Youtube. Elevene mine skal ha et prosjektarbeid om forskjellige aspekter om antikken. Noen skal arbeide med filosofi, andre med politkk og atter andre med kunst.

Politikk

Det greske demokratiet.

Polis

På 700-tallet f.kr. skjedde det en stor befolkningsvekst i området rundt Egeerhavet. Landsbyer vokste seg større og slo seg sammen med andre og dannet poliser. En polis er en bystat. Idealet er en bystat som styres av borgerne. Det er fra denne betegnelsen at ordet politikk kommer fra. Det var mange poliser og hvert av dem styrte et område med en by og et omland. På 400- og 300- tallet måtte polisene velge side og de fleste av dem kom under enten Athens eller Spartas hegemoni.

Bystatene kokurrerte med hverandre om knappe ressurser. Derfor ble en av de viktigste oppgavene for borgerne å kjempe i krig. På 700-tallet kom det en radikal endring i taktikk og man gikk fra en elitehær bestående av få tungt bevæpnede menn med hest og vogn til falankser. Falanksen bestod av soldater som i sluttet orden kjempet side om side under streng disiplin. Hver mann holdt et skjold i høre arm for å beskytte sidemannens venstre side. Hver soldat ble kalt en hoplitt. Han var ansvarlig for å skaffe seg sitt eget utstyr: hjelm, bry
stplate, leggbeskyttelse, spyd og skjold. Selv om mye av utstyret ble lagd av jern, et metall billigere enn bronse, var det likevel så dyrt at bare jordeiere kunne tjene i hæren.

Det var forskjellige styreformer i de forskjellige bystatene. De tidlige polisene var styrt av aristokrater; en liten gruppe fra rike familier som arvet sin status og bestemte i de viktigste sakene som angikk staten. Mens flere mennesker ble mer velstående, ble også grunnlaget for hvem som kunne drive med politikk utvidet. Snart kunne alle borgere delta i styret og bli valgt til embeter. Opprettelsen av embeter bidro til å svekke aristokratiets makt gjennom blant annet å skipe lover som regulerte sosiale og økonomiske saker. Mellom 650 og ca. 500 grep flere enkeltpersoner, tyranner, makten i mange bystater. Tyranni var en styreform som etterhvert ble hatet av befolkningen. Tyrannene mistet etterhvert makten til fordel for oligarker; grupper av menn som hadde tilhørighet i rike, aristokratiske familier. Andre byer tok til seg et mer radikalt styringssystem – demokratiet – folkestyre.

Det athenske demokrati

Athenerne holdt til nær kysten og havet var grunnlaget for denne byens økonomi. Med rikdommen havet ga, kunne mange rike athenere kjøpe opp jord og etablere store gods. Mange bønder mistet jorda si og havnet i gjeld hos de rike jordeierne. Dette ga i sin tur grunnlaget for en konflikt mellom de forskjellige samfunnsklassene. Solon (ca. 639-559) nullstilte all gjeld, frigjorde alle borgere som var slaver og det ble ulovlig å tvinge skyldnere inn i slaveri. Samtidig stod han imot folkets krav om omfordele aristokratenes jord og forsøkte i stedet å øke rikdommen i alle deler av det athenske samfunnet. Les mer om Solons reformer her.

Det kom flere reformer med Kleistenes og Perikles. Under Kleistenes ble alle borgere like for loven. Perikles satte igang mange byggeprosjekter for å forhindre arbeidsledighet, og hans politiske incentiver førte til at flere athenere fikk politisk innflytelse. Samlet sett førte disse tiltakene til at Athen utviklet antikkens mest demokratiske styringssystem.

Den grunnleggende faktor i det athenske demokratiet var at alle innbyggere kunne og skulle delta i styret av staten. Alle menn som var over 18 år avgjorde politikk i en forsamling som møtte fire ganger hver måned. Her diskuterte og avgjorde de saker som hadde med lover, strategi, diplomati og religion å gjøre. De lyttet til hverandres argumenter og diskuterte de forskjellige tingene som var viktige for staten. Men forsamlingen var for stor til å kunne styre staten fra dag til dag. Dermed ble det opprettet et råd som skulle styre staten til daglig. Hvert år ble 500 menn over 30 år valgt ut i grupper á 50. Disse styrte Athen i 36 dager. De forberedte lover som skulle behandles av forsamlingen. For å forhindre at én mann fikk monopol på makt, kunne ikke noen tjene i rådet i mer enn to år.

Tankegangen var at alle innbyggere kunne foreta avgjørelser og utføre offentlige embeter. Men ikke alle mente at dette var sant og at demokratiet var den beste løsningen. Platon mente at de færreste var i stand til å styre. Forsamlingen kunne dessuten vinnes av dyktige talere som “misledet” borgerne.

Sparta

Sparta hadde et annet geografisk utgangspunkt. På 700- og 600-tallet erobret spartanerne de fruktbare områdene i nærheten. Denne jorda brukte de til å forsørge innbyggerne i byen. Samtidig utførte ikke spartanerne noe arbeid selv. Det overlot de til slavene, helotene. Slik kunne alle spartanske borgere sitte i forsamlingen. Likevel var dette en instutisjon som hadde mindre makt enn i Athen. Den fungerte ikke uten et råd. Dette bestod av 30 menn, som alle var over 60 år. Fem embetsmenn hadde den utøvende makt, og i realiteten hadde rike familier mer makt enn fattige. De velstående kunne kjøpe seg innflytelse. De høyeste embetene var Spartas to konger. Disse tilhørte to rike familier. Kongene styrte samtidig, på livstid. Kongenes hovedoppgave var å styre hæren i krigen.

Andre kilder

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s