Aristofanes om Sokrates

Aristofanes

Det er ikke bare Platon som gir oss et bilde av Sokrates. Også dikteren Aristofanes (ca. 446-ca.386) gir oss en beretning i komedien Skyene. Det skal ha blitt oppført i Athen i 423 f.Kr på den årlige Dionysos-festen. Her var det konkurranse mellom forfatterne og Skyene tok tredjeplassen blant komediene. Vi vet av handlingen at Aristofanes ikke var fornøyd med denne plasseringen, og har derfor bearbeidet den.

Aristofanes har skrevet flere komedier (Hvepsene, Froskene og Fuglene). Stykket er oppkalt etter koret, Skyene. Koret er en gruppe skuespillere som felles kommenterer handlingen. Vanligvis var de mellom 12 og 50 medlemmer som sang, danset og talte replikkene, ofte med masker.

I Skyene møter vi Strepsiades som har mye gjeld og som våkner opp en morgen og klager:

”Pokker ta den jævla røya som fikk meg gift med mora di! Her gikk jeg aleine på gården og hadde det bong, unne ta alt som det falt seg, slapp å vaske meg, kosa meg skvatt ihjæl, somla rundt blant ost og kål, bondemannens skål! […] Men så blei jeg gift da, serru. Med frk. Finesen fra byen. Beste vestkant. Niese til Megakles Megaklesen. […] Jeg, en simpel bondemann […] Der stupte jeg i køya som en jævla stinkador med møkkalukten og det hele, men hun oste som en hel parfymebutikk […] ”

Strepsiades klekker ut en plan som kan redde ham ut av vanføret. Han vil at sønnen Feidippides skal gå bort til Grubleriet, ”…der de læde ånder råder.” Her kan han lære å snakke for å vinne alle saker ”…og det er det samme om du har rett eller ikke!” Det koster mye penger å gå der. Lærerne kaller ham bare grublegutta. Feidippides vet også hvem de er:

”De tusseladdene […] Noen innmari tullebukker, skal jeg si deg, går omkring barbeinte og bleike som døden. Det er den jævla Sokrates og Chairefon!”

Feidippides går ikke med på å la seg inmatrikulere og Strepsiadies bestemmer seg selv for å begynne å studere ved Grubleriet:

Vel, foreløpig er jeg slått, men jeg skal reise meg igjen! Jeg skal be en bønn til gudene, og så skal jeg selv gå til Grubleriet for å studere … Men åssen skal jeg som er så glemsk og treg og gammal lære meg juss-bløff? Vel, jeg har ikke noe valg. Det er bare å gå på … Hva nøler I efter? Nei, jeg får gå brt og banke på døren.

Her får han høre at Sokrates nylig har gjort noen oppdagelser:

“Sokrates spurte nettop Chairefon, sjefstudenten, hvor langt en loppe kan hoppe, når man måler i loppefot. En loppe hadde nemlig bitt Chairefon i øyenbrynet, og så hoppet den over på den blanke skallen til Sokrates. […] Han smeltet litt voks, og så tok han loppa og dyppet begge bena på den ned i voksen. Da voksen var stivnet, hadde loppa fått de nusseligste små tøfler på. Dem tok Sokrates av, og slik målte han lengden på hoppet. […] Chairefon spurte Sokrates om han trodde myggen summer med munnen eller med rompa. […] Han forklarte at myggen er hul inni, og at når den summer, er det fordi en luftstrøm presses gjennom den trange kroppen bakover mot rompa. Og selve rompa er en trakt som gir gjenlyd av all luften.

Sokrates i kurven

Strepsiades får møte Sokrates. Han henger i en kurv, med to bein som henger ned samtidig som han tilsynelatende sykler. Her er det noen studenter som ser ned i bakken; geologer. Så er det noen som driver med meditasjon. Disse står med bakenden rett opp i luften. Det forklares med at de sparer tid siden rompa studerer stjernene, mens hodet mediterer.

Strepsiades blir så introdusert for “[k]jære, snille lille Sokrates.” Han lurer oå hvorfor Mesteren henger oppe i luften. Sokrates svarer:

Jeg trår luften

i svetteduften.

Jeg ser ned på solen

fra himmelstolen

Sokrates kommer ned og spør Strepsiades om hva han ønsker av ham:

Jeg vil bli flink til å snakke!

Akk, min gjeld er blitt så stor,

stadig vokser renters rente.

Alt er pantsatt der jeg bor,

jeg har bare vondt i vente.

Uten deg, min gamle frakk,

var jeg nok aldeles blakk.

Målet er at han skal bli så flink til å tale at han ikke skal betale tilbake noe og at han ber gudene om hjelp til det. Sokrates svarer at gudene ikke er spesielt velkomne i Grubleriet. Strepsiades blir nå “inmatrikulert” på Grubleriet. Han må sette seg på “den hellige krakk.” Dernest må han sette en krans på hodet. Så begynner seremonien, og Sokrates sier frem følgende formel:

Hokus pokus og simsalabim!

Strepsiades kommer i talerim.

Snart blir du en kløpper i all slags prat

med argumenter og tullball parat.

Av innfall blir du drøssende full.

Vær bommende sikker! Det er ikke tull.

[…]

Evige herre, umåtelige Luft,

du som bærer jorden på dine skuldre!

Strålende Himmel!

Ærverdige Skyer, Tordengudinner,

stig frem og åpenbar Eder, hellige jomfruer,

for Eders … hm… sjefs-grubler.

[…]

Ja, kom, kom, hellige Skyer, kom

og åpenbar Eder for dette menneske!

Hvor I enn er,

enten I troner på Olympos hellige, snedekte tind

eller trer dansen med Nymvene

i Fader Okeanos have

eller samler dugg i gullskåler

ved Nilens munning,

eller svever over Maiotis-sjøen

eller Mimas snehvite topp,

ja, hvor I enn er –

kom, kom!

Vær meg nådig og hør min bønn!

Det er her Skyene dukker opp. Hun er skytsgudinne for tenkere og andre døgenikter. Strepsiades får en lovende fremtid. Snart kan han ta fatt på sin første forelesning med Sokrates. Nå dukker forfatteren selv opp og skryter av sitt eget stykke:

Jeg betrakter det som mitt edleste smykke.

Med det har jeg både slitt og strevet

Skyene er nå det beste jeg har skrevet.

Men atenerne likte ikke stykket mitt

de syntes visst bare det var noe skitt

og satte det ned på jumbo-plassen

ja, helte meg rent ut sagt i dassen!

De ga både første og andre prisen

til stykker som slett ikke lignet grisen.

I annen akt kommer Sokrates tilbake og beskriver Strepsiades svært nedsettende: “Aldri før har han lært seg den minste dritt før han glemmer det igjen[…]” Likevel får han fortsette på Grubleriet. Sokrates ber han om å legge seg under et teppe for slik å få tankene han er på jakt til å komme frem. Likevel blir Sokrates så lei av eleven at han går bort. Strepsiades henvender seg nå til Skyene og ber om deres råd. De forteller ham at sønnen Feidippides må begynne på skolen; for slik skal han få pengene til å strømme inn.

Han tvinger sønnen ut av huset og drar ham med til grubleriet. Her møter de nå Rett og Urett. Disse to diskuterer hvem som kan gi den beste utdannelsen. Rett sier at han står i ledog med Gud, og han vil straffe Urett. Rett kan gi Feidippides et ærlig liv mens Urett tilbyr et liv i lykke og avslapning. Det viser seg imidlertid på slutten av diskusjonen at folk som har gått i Uretts lære har oppnådd de viktigste posisjoner i Athen. Rett taper, og Urett tar med seg Feidippides til Grubleriet. Dette er Strepsiades veldig fornøyd med.

I tredje akt drar Strepsiades tilbake til Grubleriet for å ta med seg Feidippides tilbake. På vei inn møter han Sokrates, og han kan fortelle at Feidippides har bestått sin eksamen. Det betyr altså at Strepsiades og Feidippies kan vinne alle saker de måtte komme opp i. Strepsiades møter sønnen og omtaler ham som “…en ekte advokat og juss-bløffer.” Feidippides har imidlertid fått en annen personlighet og har rett og slett blitt en nerd. Han argumenterer med paragrafer og andre henvisninger. Likevel går de hjem og skal feire. Dette skjer rett før kreditorene kommer for å kreve inn pengene sine. Strepsiades er meget fornøyd med den sønnen han nå har fått:

Æda, bæda, nå kan dere sitte der og ha det så godt, så. Dumminger, tullinger, tomsinger, skrullinger! Ha, ha! Et lett bytte for oss grublere […] Men først skal vi inn og ha vårs en sju dundrandes fest!

En tykk kreditor stevner Strepsiades for retten for 12.000 som han hadde lånt for å kjøpe en grå hingst. Han håner kreditoren og ber ham om å pelle seg ut: “Ta deg en bolle’a gett! Det er du som kommer til å miste penger.” Nå kommer en annen kreditor, en tynn en. Han er nær konkurs, og vil ha pengene som Feidippides har lånt av ham. Den tynne kreditoren får samme behandling av Strepsiades og blir bedt om å komme seg ut fortere enn svint. Nå dukker imidlertid Skyene opp igjen og synger:

Hva har du gjort, din bondestut?

Din gjeld du ville slette ut.

Men den som legger onde råd,

blir alltid straffet for sin dåd.

Sokratisk visdom står for fall,

det alt i dag du sanne skal.

Din sønn var riktig i sitt ess

i skolen her hos Sokrates.

I dag han sikkert allting vet

om svikefull forslagenhet.

Men vil du like ham mon tro?

Tja, bare vent og se – ho ho!

Plutselig blir det et stort spetakkel i huset til Strepsiades. Han kommer løpende ut, med blått øye. Bak ham kommer Feidippides og denger faren flere ganger: “Jævla drittsekk, slår du faren din?” Strepsiades ber om en forklaring på dette. Feidippides svarer ved å be faren om å velge hvilken “prosedyre” han skal bruke – Rett eller Uretts. De diskuterer nå om det er rett å slå sin egen far og en fars rett til å slå sine egne barn. Feidippides hevder at han kan bevise at det kan være riktig. Det hele ender opp med at Feidippides truer med å gi mora juling også. Skylda for disse tankene og måtene man bruker for å komme frem til dem med legges på Sokrates:

Sokrates har alle tiders metode.

Med den kan han stille allting på hodet.

Hvis mamma er dum og snorker som en gris,

da er det min plikt å gi henne ris…

Til dette svarer Strepsiades:

Sokrates er en dritt,

metoden er no skitt,

til helvete med deg, din jævla banditt!

Han tar med seg slavene og går til angrep på Grubleriet. De setter fyr på huset. Stykket tar nå slutt med følgende kommentar fra Sjefs-SKyen:

Snipp, snapp, snute,

nå er stykket ute.

Sokrates og grublegutta

ble nok temmelig betutta.

Hvis du ønsker å få vite

mer om denne åndselite

gir jeg deg et råd til slutt:

Spør på Klassisk insitutt

Referanser:

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s