Et eksempel på en definisjon av filosofi

Kanskje er en filosof en eksentrisk tenker? Kanskje er filosofi det vi alle gjør når vi ikke har annet å finne på? Er ikke filosofi det at vi sitter og tenker på hva handler dette livet om? Og hvorfor er universet slik det er?

Mennesker er opptatt av å forstå og å stille spørsmål. Den verden som omgir oss er kompleks, og vi er opptatt av å forstå. Vi er ustyrt med en fornuft og forstand som gjør oss i stand til å resonnere og å undersøke de store spørsmålene.

Hvordan skal vi da definere filosofi? Filosofen Bertrand Russells definisjon er slik:

“‘Philosophy’ is a word which has been used in many ways, some wire, some narrower […] Philosophy, as I shall understand the word, is something intermediate between theology and science. Like theology, it consists of speculations on matters as to which definite knowledge has, so far, been unceirtainable; but like science, it appeals to human reason rather than to authority whether that of tradition or that of revelation.”

–Russell, Bertrand: History of Western Philosophy. London 1996, s. 1.

Filosofien er et fagfelt som altså ligger mellom vitenskap og teologi. Det ser begge veier og henter inspirasjon og gir tilbake kritikk til dem begge. Vitenskap har imidlertid to forskjellige foci; vitenskaper undersøker det man kan oppnå sikker kunnskap om; mens teologi studerer det vi kaller dogmer. Dogmer er uttalelser om ting som det ikke er mulig å etablere sikker kunnskap om.

Filosofien befinner seg i rommet mellom disse fagene. De spørsmålene som stilles av en filosof er av en slik art at de ikke kan besvares av vitenskapsmenn, samtidig som, i vår tid, de svarene teologene gir ikke lenger har den samme tyngde som i tidligere århundrer.

Sokrates er stereotypien på en filosof. Selv om han ikke skrev noe har hans metode hatt enorm innvirkning på ettertiden. Det han etterlater oss er en tradisjon hvor debatten er det sentrale: å diskutere etablerte sannheter og å undersøke andre menneskers forestilling. Slik kan man få frem det folk egentlig mener.

Når en filosof presenterer sine tanker til andre må han være forberedt på å bli møtt av kommentarer som begynner slik: “Ja, men…” eller “Hva om…” i stedet for at samtalepartneren godtar det man har sagt. Uenighet er et gjengangstema i filosofihistorien. Et eksempel er Platon og hans elev Aristoteles. De var uenige om helt sentrale momenter i sine spørsmål. Hver av dem fikk sine følgere og det er rimelig å konkludere at den debatten de startet fremdeles pågår.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s