Noen beskrivelser av Sokrates med oppgaver

Fra Drikkegildet i Athen

■”Sokrates var nettopp kommet fra badet da Aristodemos møtte ham. Han hadde for engangs skyld festet sandaler under føttene […] Efterhvert begynte Sokrates å falle i tanker og sakke akterut, og da Aristodemos ville vente på ham fikk han høre at han bare skulle gå i forveien. […]Samtidig kom en annen slave med følgende beskjed: Sokrates har trukket seg tilbake naboens portrom, og der står han og vil ikke engang komme når jeg roper på ham! […] Det var merkelig, sa Agathon. Gå og kall på ham igjen helt ti du har fått ham inn. Da utbrøt Aristodemos: ”Nei, gjør endelig ikke det! La ham være! Det er en vane han har. Ikke så sjelden stiller han seg opp slik hvor det faller seg, og så blir han stående der. […] De var da begynt å spise […] Men ingen Sokrates kom. Agathon ville gjentatte ganger sende bud efter ham, men Aristodemos fikk forpurret det. Tilslutt innfant han seg imidlertid uten å ha drøyet så lenge som han pleiet ved slike anledninger, – de var vel kommet omtrent halvveis i måltidet. Agathon, som lå alene på løybenken nederst ved bordet, sa da: Kom hit, Sokrates, og legg der her ved siden av meg, så kan jeg få nyte godt av den visdom som kom over deg nede i porten. Det er jo klart at du både fant den og har den, – eller ville du nok blitt stående der nede.”

”Pausanias: Hør, mine herrer, kan vi ikke ta det litt forsiktig med drikkingen i dag? Jeg for min del vil si dere like ut, at jeg føler meg både uvel og tung efter gårsdagens festing, så jeg trenger et lite pusterom – i liket med de fleste av dere, skulle jeg tro[…] Til dette sa Aristofanes […] Vi må virkelig sørge for å ta drikkingen litt lettere i dag […] Jeg tåler ikke stort, jeg heller [sa Agathon]. […] Ja, Sokrates regner jeg ikke med; han kan både faste og feste […]”

Om hans “demoniske makt”:

Alkibialdes: ”Jeg ville ha fortalt dere […] hvorledes hans ord virket på meg og virker den dag i dag – hadde jeg ikke vært redd for å synes overstadig beruset. For når jeg lyttet til denne manns tale, da hamret mitt hjerte og tårene strømmet langt heftigere enn selv under korybantisk vanvidd.”

Om Sokrates som gammel vismann. Fra Faidon:

■”Da jeg var ung, Kebes, var jeg særlig opptatt av den kunnskap som kalles naturfilosofi. Jeg syntes det var storartet dette å kjenne alle tings årsaker  – hvorfor hver ting blir til, hvorfor den forgår og hvorfor den er til. Ofte drev jeg hit og dit i mine spekulasjoner – for eksempel over dette spørsmål: Når det varme og det kalde går i en slags forråtnelse, er det da, som noen påstår, at de levende vesener dannes? Er det blodet vi tenker med eller ilden eller luften eller ingen av delene, men hjernen, som gir oss våre fornemmelser, sy, hørsel og lukt? […] Når jeg igjen betrakter tingenes forgjengelighet og fenomener i himmelen og på jorden, så finner jeg meg absolutt udugelig til slik forskning. Og jeg skal forklare dere hvorfor: Når det gjaldt de saker som jeg tidligere visste, i det minste etter hva både jeg og andre mente, ble jeg gjennom denne forskning så forblindet at jeg mistet også den kunnskap som jeg før trodde jeg hadde.”

Om Sokrates’ kall. Fra Sokrates’ forsvarstale:

■”Derfor, athenere, er det langt fra for min egen skyld at jeg nå forsvarer meg, […] men jeg gjør det for deres skyld, for at dere ikke, ved å dømme meg, skal forsynde dere mot den gave guden har gitt dere. For om dere henretter meg, skal dere ikke lett finne noen annen – det lyder vel rart – som guden alene har plasser i deres stat likesom på en stor og edel hest, som dog, fordi den er stor, er treg og må anspores. Som en slik klegg tror jeg at guden har stilt meg her, og som en slik vekker, formaner og en tilretteviser jeg hver av dere alle dager, alltid og overalt rede til å sette inn”

Om hans egen metode

■”Min eneste hensikt med å vandre omkring som jeg nå gjør, er å drive dere, unge og gamle, til ikke å ha mer omsorg for kropp og eiendom enn for sjelen og dens beste […] På min vanlige måte skal jeg ale til hvem av dere jeg støter på: Så du, min gode mann, du er borger av Athen, den største og med makt og visdom best utrustede av alle byer, og du skammer deg ikke når du trakter etter så mye gull, ære og anseelse som mulig, men fornuft og sannhet og omsorg for sjelen – det verken bekymrer dere eller tenker du på?”

Oppgaver

  • Hvordan fremstår Sokrates i disse kildene?
  • Hvordan ønsker Sokrates å fremstå?
  • Hva er formålet hans?
  • Hva forteller disse kildeutdragene om formålet med filosofi?
Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s