KIldeutdrag fra Olav den Helliges saga

Fredsfyrste?

”Kong Olav seilte stover langs Svitjod og styrte inn i Mälaren og herjet landet på begge sidene. […] Så seilte han tilbake og til Finland; der herjet han og gikk opp i landet, men alt folk rømte til skogs og la bygda tom etter seg for alt som var noe verdt. […] Kong Olav drog omkring i landet (England) og tok skatter av folk, ellers herjet han. […] Derfra drog kong Olav sørover helt til Seljupoller (i Spania?) Der vant han en borg som heter Gunnvaldsborg, den var stor og gammel, og han tok til fange jarlen som rådde for borgen […] Så hadde kong Olave en samtale med mennene i borgen, og satte 12 tusen gullskillinger på borgen og jarlen. […] Etter dette seilte kong Olav flåten til Karlså (Cadiz?) og herjet, der fikk han strid.”

Mens kong Olav Herjer i Spania får han en drøm

”Det kom en mann til ham […] og bad ham gi opp det han hadde fore, å dra videre til landene. ”Dra tilbake til odelen din, for du skal bli konge over Norge til evige tider.””

Slaget på Stiklestad

”Nå kjempet kong Olav djervt og modig. Han hogg til Torgeir fra Kvistad […] og hogg ham tvert over ansiktet så neseskjermen på hjelmen gikk i stykker, og hodet ble kløyvd nedenfor øynene så det nær gikk tvert av. […]

”På den andre sida av Kalv Arnesson gikk Tore Hund fram. Kong Olav hogg til Tore Hund over akslene. Sverdet beit ikke, men det så ut som det røyk noe støv opp fra reinnskinnskufta. […] Tore hogg til kongen, og de skiftet noen hogg med hverandre, men sverdet til kongen beit ikke når det kom på reinsskinnskufta. Men Tore ble likevel såret på handa. […] Bjørn snudde øksa i handa og slo med hammeren. Hogget kom i aksla på Tore. Det var et kraftig hogg, og Tore sjanglet under det. I det samme vendte kongen seg mot Kalv og frendene hans, og Kalvs frender gav Olav banesår. […] Torstein Knarresmed hogg til kong Olav med øksa […] Da kongen fikk det såret, lente han seg opp til en stein og kastet sverdet og ba Gud hjelpe seg. Nå stakk Tore Hund til ham. […] Da hogg Kalv til ham[…] Dsse tre sårene var det kong Olav døde av. […]

”Tore Hund gikk dit kong Olavs lik var, og stelte med det, la liket ned og rettet det ut og bredde et klede over, og da han tørket blodet av ansiktet, sa han siden, var kongens ansikt så fagert, og han var rød i kinnene som om han sov, og ansiktet var lysere enn det var før mens han levde. Da kom det blod fra kongen på handa til Tore, og det rant opp på handflata der han hadde fått sår, og det såret trengte de ikke binde om siden, så fort grodde det. […] Tore Hund var den første til å hevde at kongen var hellig […]

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s