Hellenismen: fra polis til verdensrike; fra utover til innover

Det er vanlig å dele antikken inn mindre perioder som hver har sine kjennetegn. I min undervisning har jeg valgt å gjøre det slik:

  • Den hellenske tidsalder (800 f:kr-323 f.Kr)
  • Den hellenistiske tidsalder (323-30 f.Kr)
  • Den gresk-romerske tidsalder (30 f.KR-476 e.Kr./1453 e.kr)

Her skal jeg ta for meg den hellenistiske tidperioden. For meg kan det se ut til at den starter med Aleksander den stores død i 323 og varer til romerne erobrer Hellas i 30 f.Kr. Hellenismen kan defineres slik:

Hellenismen, betegnelse på en epoke i antikk historie; tidsrommet fra Aleksander den stores død (323 f.Kr.) til Egypt ble en del av Romerriket (30 f.Kr.) samt den kulturform som preget den greske verden og de hellenistiske riker i denne tiden. I denne perioden kom gresk kultur og tradisjoner til å prege et stort geografisk område som strakte seg fra det vestre Middelhav og helt til det nåværende India.

Andersen, Øivind & Steen, Tone. (2009, 14. februar). Hellenismen. I Store norske leksikon. Hentet 28. oktober 2015 fra https://snl.no/hellenismen.

Fra poleis til kongedømme

Polis

I begynnelsen av hellenismen var bystaten i sentrum for det politiske livet. Det var gjennom bystaten at grekerne fikk sin identitet og den la også rammen for et godt og sivilisert liv; evdaimonia. Etter Aleksander den stores erobringer mistet byene sin makt i utenrikspolitikken, de var i langt mindre grad selvforsynte og uavhengige. Det ble innført et monarki som  omfattet et langt større landområde enn tidligere. Aristoteles mente at monarkiet egentlig ikke passet for grekere, men folk som ikke var istand til å styre seg selv.

Aleksander den store erobret store område i øst. I hans følge dro ikke bare militære men også handelsmenn og adminstratorer. De slo seg ned i øst. Her kom de i kontakt med fremmede kulturer. Dette var med på å svekke båndene til hjembyene. Menneskene måtte derfor definere seg selv i forhold til noe annet en hjembyene. Den nye verden de levde var i større grad mer kompleks og truende enn den poleis tilbød.

Den verdenen som nå åpnet seg var annerledes. Før hadde verden bestått av enten grekere eller barbarer. Nå kunne de forskjellige menneskene snakke samen. Menneskene var i langt større grad verdensmennsker enn før.

Etter Aleksander den stores død gikk verden altså inn i en ny epoke. Aleksander var selv med på å sette igang denne prosessen ved at han selv tok en persisk brud. 80 av hans offiserer og 10.000 av soldatene giftet seg med asiatiske kvinner. Aleksander hadde også planer om å føre 30.000 persere i hæren sin. Historikeren Moses Finley sier dette Aleksanders død og den verden som nå var i emning:

”I 323 døde Aleksander, hersker over Makedonia, Hellas, Vest- Asia og Egypt, en gud på jorda (han var blitt hyllet som Zevs’ sønn av prestene for Zevs-Ammon i en berømt helligdom i den libyske ørken). Han hadde levd hele sitt korte liv i felten. Om han hadde hatt noen langsiktige planer for imperiets organisasjon, for fremtidige erobringer eller for tronfølgen, så gikk de i graven med ham.”

Etter hans død kjempet hans generaler om hvem som skulle etterfølge ham. Resultatet var at riket ble delt i tre:

  • ptolemeikerne i Egpyt
  • Selevkindene i det vestlige Asia
  • Antigonidene i Makedonia

Makedonia fortsatte å ha stor innflytelse i de greske byene. Senere oppstod det et fjerde hellenistisk kongerike, Pergamon. De forskjellige kongene ble sett på som fremmede erobrere som måtte holde rikene sine samlet med hjelp av leiesoldater og lojale administratorer.

Kosmpolitisme

De forskjellige kulturene grekerne kom i kontakt med, blandet seg. Resultatet var at greske tradisjoner spredte seg til det Nære Østen, mens kulturelle elementer fra mesopotamisk, egyptisk, hebraisk og persisk kultur spredte seg vestover. Kosmopolittismen overtok for bystatspatriotismen.

Kosmopolitisme, verdensborgerånd, verdensborgerskap.

Kosmopolitisme. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 28. oktober 2015 fra https://snl.no/kosmopolitisme.

Den største byen i den hellenistiske verden var Alexandria i Egypt. Den lå ved munningen av Nilen hvor Afrika og Europa møtes. 50 år etter at den ble grunnlagt skal det ha bodd 300.000 innbyggere der, og ved begynnelsen av den kristne æra han det ha bodd en million mennesker der: makedonere, grekere, romere, jøder, syrere, etiopere og arabere.

I tillegg til å være et handelssentrum for varer fra Øst-Afrika, Arabia og India, var Alexandria også et sentrum for kunnskap. Det store biblioteket var bare én del av et mye større kompleks hvor det også fantes observatorium, botaniske og zoologiske hager. I Alexandria bodde viktige poeter, leger og vitenskapsmenn.

Et viktig aspekt ved den økonomiske aktiviteten i dette området var at mange mennesker flyttet på seg. Menneskene kunne forholde seg til én felles valutastandard. Det var med på en ekspansjon i handel. I tillegg kom det også bedre teknologi som blat annet bidro til at man kunne komme seg frem fortere med handelsskip.

Kulturell utveksling

I lang tid hadde kulturene vært i kontakt med hverandre. Slik kom grekerne i kontakt med babylonsk astronomi. Også jødene ble påvirket av hellenismen. Mange jødiske lærde benyttet gresk filosofi for å uttrykke jødiske ideer. Slik ble Gud sett på som fornuften og at Moseloven var den fornuftige ordningen i verdensrommet. Moseloven ble slik sett forenelig med fornuften. Den jødiske ble overatt til gresk. Den kunne de jødene som talte gresk i Aleandria og andre steder enn i Judea benytte. Det hebraiske språket ble også påvirket ved at det dukket opp greske ord.

Hellenisering

Det var ikke slik at hellenismen innebar at østen ble lik vesten. Hellenismen var et fenomen som i det store og hele var knyttet til livet i byene. Men det var mange ikke-grekere som lærte seg gresk og fikk gresk utdannelse og noen tok greske navn. Men for de fleste mennesker i denne verdenen var ikke hellenismen noe man forholdte seg til. På landsbygda gjaldt fremdeles de gamle lovene, skikkene og kulturene. Religionene ble beholdt uforandret, men i visse tilfeller fikk de tradisjonelle gudene greske navn.

Advertisements

One Comment Add yours

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s