Flere ressurser til Aristoteles’ etikk

Intro: Hva er det gode liv, iflg. Aristoteles?

Lykke

Vi veit at ein stat er eit slags fellesskap, og at alle fellesskap er til for eit gode si skuld (for alle handlingar gjer ein for å vinne noko ein meiner er godt). Om det derfor er klårt at alle fellesskap siktar mot noko godt, må det høgste fellesskapet, som femner om alle andre, gjere dette heilt tydelig å sikte mot det høgste gode. Dette fellesskapet er det vi kallar staten eller det politiske fellesskapet

Det endelege fellesskapet som blir skipa av mange landsbyar, kallast stat. Den har så å seie nådd den grense som ligg i å være heilt sjølberga; den komen til berre for å oppretthalde livet, men den tener, når den er komen i stand, det gode liv. Derfor er ein stat naturgitt […] og naturen er eit mål, for det kvar ting er når han er fullvaksen, det kallar vi tingens natur, slik t.d. nr det gjeld eit menneske, ein hest, eit hushald. Ein tings natur er dessutan det som han er til for, målet, det høgste godet. Å greie seg sjølv er eit mål og eit høgaste gode. Av dette er det altså klårt at staten er naturgitt og ikkje berre tilfelleleg […]

Fra den nikomakenske etikk

Etter deres liv å dømme, mener mengden og de simpleste ikke uten grunn at det gode og lykken er det samme som nytelse. derfor er de også tilfredse med et liv oppfylt av fornøyelser. For der er tre livsholdninger som særlig stikker seg ut: den vi nettopp har nevnt, og den politisk aktive og, for det tredje, tenkerens. […] Skjønnåndene og de politisk aktive setter æren fremst, for det er vel målet for det politiske liv. Men den synes noe for overfladisk til å være det vi søker. [Den som får ære må bli æret av noen] […]det gode formodentlig er noe eget for og noe uatskillelig fra den som har det. […] Pengemannen lever under en salgs tvang, og det er er klart at rikdom ikke er det gode vi søker. Den er jo tjenlig bare til et videre formål.

[D]et [gode] later til å være noe forskjellig i de forskjellige handlinger og arter av kunnen. Det er ett i legekunsten, noe annet i hærførerkunsten osv. Hva er så det gode i hver?Er det det for hvis skyld alt annet gjøres? I legekunsten er dette sunnhet, i hæførerkunsten seier, i bygningskunsten et hus osv. – dvs målet for enhver handling og for enhver beslutning. For dettes skyld gjør man alt det andre. Hvis det således er et mål for alle våre handlinger, må det være det gode som kan oppnås ved handling – og hvis det er flere mål, så flere slike goder. […] Men det høyeste gode er åpenbart et endelig mål. Hvis det finnes ett endelig mål, må det altså være det vi søker. […][Vi velger lykken] alltid for dens egen skyld og aldri på grunn av noe annet. Ære og nytelse og forstand og enhver dyd velger vi riktignok også for deres egen skyld – for selv om ingenting mer fulgte av dem, ville vi likevel velge hver enkelt av dem – men vi velger dem også for lykkens skyld, idet vi antar at vi skal bli lykkelige på grunn av dem.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s