Primærkilde: Columbus’ første møte med indianerne

I VÅR HERRE JESU KRISTI NAVN

Mens de de mest kristne,[…] kongen og dronningen av Spania og på øyene i havet, våre regenter, dette værende år 1492, etter at Høyheter hadde avsluttet krigen med maurerne […] i den mektge by Granada,[…] så jeg de kongelige bannere av dine Høyheter plantet med våpenmakt på tårnene til Alhambra, som er festningen den byen, og så at den mauriske kongen kom ut på byporten og kysset hendene deres Høyheter […] og som følge av den tidender som jeg hadde gitt deres Høyheter om landene i India og om en fyrste, kalt den mektige khan, som på vårt språk betyr kongenes konge og hvordan han, hans forgjengere hadde sendt til Roma [noen] som kunne lære ham vår hellige tro, og at den hellige Far hadde aldri kommet ham i møte, og at et stort antall mennesker ble derfor fortapt i deres avgudsdyrkelse. Deres Høyheter, som katolske kristne, og prinser som elsker og fremme den hellige kristne tro, og fiender av Muhammeds lære om Muhammed, og av all avgudsdyrkelse og kjetteri, ble fast bestemte på å sende meg, Christopher Columbus, til de ovennevnte landene i India , for å besøke de nevnte prinser, mennesker, og territorier, og å for lære […og…] konvertere dem til vår hellige tro; og dessuten […] at jeg ikke skulle fortsette ved land i øst, som er vanlig, men i vestlig retning, hvor vi hittil ikke hadde sikre holdepunkter for at noen har reist. Så, etter å ha utvist jødene fra Deres herredømmer, gav Deres Høyheter, i […] januar meg instruks om å reise videre med tilstrekkelig bevæpning til de nevnte områder i India,[…] og adlet meg at fra da jeg kan kalle meg Don, og være høyadmiral på havet , og evig visekonge og guvernør på alle øyene og kontinenter som jeg kan oppdage og ta i len, […] og at denne verdighet skal arves av min eldste sønn[…] Hvorpå jeg forlot byen Granada, på lørdag, den tolvte dagen i mai 1492, og fortsatte til Palos, en havneby, hvor jeg bestykket tre skip, som var godt egnet til en slik bedrift, og jeg satt seil fra havnen, på fredag, den tredje August, en halv time før soloppgang, og styrte mot Kanariøyene […] for derfra til å ta min avgang og fortsette til jeg kom til India for der å være deres majesteter gesandt (ambassadør) […]. Derfor bestemte jeg meg for å berette for reisen, […] om hver ting vi utførte og så fra dag til dag […] . Videre Suverene Fyrster foruten beskriver om hva som hendte […] har jeg har tenkt å utarbeide et sjøkart, som skal beskrive flere deler av havet og landet […] og også til å skrive en bok som skal gjengi breddegrader og lengdegrader, om alt det sømmer meg til å avstå fra min søvn […]

Fredag den 3 august 1492. Satte seil fra […] Saltes klokken åtte, og fortsatte med en sterk vind til solnedgang, seksti sjømil[…] etterpå sørvest og sør mot vest, i retning av Kanariøyene.

* * * * *

Mandag den 6 august. Roret på karavellen Pinta ble løs, ødelagt eller løsnet fra skipet. Det ble antatt at dette skjedde ved et påfunn av Gomez Rascón og Cristobal Quintero […] fordi de mislikte seilasen. Admiralen sier han ikke merket at de ikke hadde nevnt de før de dro ut. […] Vi har seilt langt dag og natt[…]

* * * * *

Torsdag 9 august. Admiral lyktes ikke i å nå øya Gomera innen søndag kveld. […]. Etterpå kom admiralen tilbake Grand Canaria […] reparerte Pinta, blir assistert av Martin Alonzo og de andre; endelig seilte de til Gomera. De så et stort utbrudd […] på Teneriffe, et høyt fjell (Teíde). Den nevnte Pinta, som før hadde båret Latine seil, de har forandret på og gjorde henne firkantet rigget. Returnerte til Gomera, søndag, 2. september med Pinta reparert.

[…]

* * * * *

Fredag den 14 september. […] Mannskapet på Niña sa at de hadde sett en grajao, og en tropisk fugl, eller vann-linerle, som er fugler som [aldri flyr langt fra land].

* * * * *

Søndag 16 september. […]. [Nå] dukket det grønt grønne, og tydeligvis nylig hadde blitt vasket vekk fra land [nå tenkte de at de måtte] være i nærheten av en øy, men ikke et kontinent,[…] Admiralens sier: “kontinentet vi skal finne lenger fram.”

Mandag 17 september. Styrte vestober og seilte, dag og natt, […] De så mye tømmer som kom fra vest[…] De mente at landet måtte være nært. […] mennene var vettskremte og forferdet uten å si hvorfor. Admiral oppdaget årsaken[…] årsaken var at stjernenr flyttet seg, mens nålene på kompasset forble stasjonære. Ved daggry de så mye mer gress, tilsynelatende gress fra elvee og blant dem en levende krabbe, som Admiralen holdt, og sa at slike er sikre tegn på land[…] De fant sjøvannet inneholdende mindre salt siden de forlot Kanariøyene, og luften var mer mild. De var alle veldig glade, [og alle kappes] om bli den første til å oppdage land;[…] Admiral sa at han håper Gud vil raskt lede oss til å få gå i land.” Denne morgenen sa han at han så en hvit [tropisk] som ikke sover på sjøen.

* * * * *

19. september. […] Denne dagen klokken ti kom det en pelikan kom om bord, og om kvelden en annen; disse fuglene er ikke vant til å [fly langt] fra land.[…] Hans ønske var å fortsette videre til India[…]

Torsdag 20 september. […] To pelikaner kom om bord, og etterpå en annen[…] Så store mengder gress i dag[…] Fanget en fugl […] med føtter som en måke. På natte, rundt to eller tre land kom fugler til skipet og sang; de forsvant før soloppgang. Etterpå så vi en pelikan som kommer fra vest […] et bevis på land mot vest, da disse fuglene sover på land, og flyr til sjøen i morgen på jakt etter mat, aldri […] langt fra land.

Fredag den 21 september.[…]

Lørdag 22 september.[…]

Søndag 23 september. Seilte nordvest og nordvest av nord og til tider vest nesten […]. Så en skilpadde […] [og flere fugler] og gress i overflod med krabber. Havet er jevnt og rolig, sjømennene knurret og […] og at den vinden aldri ville blåse dem tilbake til Spania; men etterpå havet steg uten vind, noe som forbauset dem. […]

* * * * *

Tirsdag 25 september. Veldig rolig denne dagen; etterpå økte vinden. Fortsatte sin kurs vest til kveld. Admiral hadde en samtale med Martín Alonzo Pinzón, kaptein på Pinta. Martin Alonzo var av mente at de var i nærheten, og Admiralen svarte at han trodde det samme [men siden de ikke hadde møtt land] må det ha vært på grunn av strømninger som hadde ført dem nordøst, og at de hadde ikke kommet så langt som losene oppgitt. […]

Ved solnedgang ropte Martin Alonzo med stor glede [at han] så land, og krevde at Admiralen skulle belønne ham. Admiral […] falt han kne og ga sin takk til Gud, og Martin Alonzo [gjentok] Ære være Gud i det høyeste, det samme gjorde mannskapet på Admiralens skip.[…] Sjøen var veldig rolig, og mange badet, så [mye] fisk.

Onsdag 26 september. Fortsatte vest mot ettermiddagen, deretter sørvest og oppdaget at det de hadde ment var land ikke var annet enn skyer. […]

* * * * *

Søndag 30 september. Fortsatte dere kurs vest og seilte dag og natt[…] Fire tropiske fugler kom til skipet, og det er et veldig klart tegn på land,[…]To ganger, så de to pelikaner; mye gress. […]

Mandag 1 oktober. Fortsatte deres kurs vest og seilte tjuefem ligaer; regnet til mannskapet tjue. Opplevde en kraftig regnvær. […]

* * * * *

Lørdag 6 oktober. Fortsatte deres kurs vestover […] Denne kvelden mente Martin Alonz burde styre fra vest til øst. Admiral trodde at dette var fordi Martin Alonzo ikke ønsket å fortsette videre til Cipango; men han mente det var best å holde kursen, […]

Søndag 7 oktober. Fortsatte deres kurs vestover[…]. Seilte til en time etter soloppgang,[…] Ved soloppgang hadde Niña, som holdt i forkant på grunn av [hun var så rask og lett], heist et flagg [i masten], og avfyrte [et skudd], som et signal om at hun hadde oppdaget land […] Admiralen hadde også beordret at skipene skulle holde seg tett ved soloppgang og solnedgang, for luften var mer gunstig i disse periodene for å se på avstand. Mot kvelden sees ingenting av det landet som hadde blitt sett, men det ble observert store flokker fugler som kom fra nord og flyr mot sørvest, der det ble sannsynliggjort at de enten kommer til å lande om natten, eller at de hadde forlatt landene i nord, på grunn av den kommende vinteren, bestemte han seg for å endre sin kurs, vel vitende også at portugiserne hadde oppdaget de fleste av øyene de besatt ved å se på fuglenes trekk. […]

8. oktober. […]

Tirsdag 9 oktober. […]

Onsdag 10 oktober. […] Mennene mistet all tålmodighet, og klaget over at reisen hadde tatt for lang tid, men admiralen oppmuntret dem på beste måte […] og sa at det var til ingen nytte å klage, siden de hadde kommet så langt,[…]

Torsdag 11 oktober. […] tyngre sjø enn de hadde møtt før i hele seilasen. Så [sjøfugl]. Mannskapet på Pinta så en stokk og […] en pinne som syntes å ha blitt skåret med jernverktøy [og] en plante som vokser på land, og en planke. Mannskapet på Nina så andre tegn på land, en stilk med rosa bær. [De ble] oppmuntret, og de alle ble muntre. Seilte denne til solnedgang[…]

Etter solnedgang […] oppdaget Pinta land […]. Landet ble først sett av en sjømann som heter Rodrigo de Triana, […] og Admiralen […] så et lys, men så lite at han ikke kunne si at det vr land. [Også] Piero Gutierrez fortalte han at han så et lys[…] det samme gjorde Rodrigo Sanchez de Segovia […] Admiral igjen oppfattet det en gang eller to ganger til, som lys av voks og det flyttet seg opp og ned, som noen mente var et tegn på land. Men Admiraenl mente det var sikkert at det var land i nærheten. Den som først skulle oppdage det lovet Admiralen en silkejakke, i tillegg til lønn som kongen og dronningen hadde lovet [som var] over ti tusen maravedis. Klokken to om morgenen landet ble oppdaget,[…] da befant de seg i nærheten av en liten øy [som] heter på det indiske språket Guanahani. Denne dagen var de nakne, og Admiral gikk i land med båten som var bevæpnet, sammen med Martin Alonzo Pinzon, og Vincent Yanez hans bror, kaptein på Niña. Admiral hadde med seg det kongelige banner, […] Dette inneholdt initialene til kongen og dronningen på hver side av korset. Da de kom i land, så de at trærne var svært grønne og mange strømmer av vann, og ulike typer frukt.[…] Her følger ordene til Admirala: “Da jeg så at de var svært vennlig mot oss, og skjønte at de enkelt omvendes til vår hellige tro ved mildhet snarere enn med makt, gav jeg dem noen røde hatter, og perlekjeder […] , og mange andre bagateller av liten verdi, hvorved de ble meget glde […] Etterpå kom de svømmende ut til båtene, og hadde med seg papegøyer, baller av bomullstråd, spyd, og mange andre ting som de utvekslet mot ting vi ga dem, slik som glassperle [og] handelen ble gjennomført med den ytterste godvilje, men [jeg så] svært fattige mennesker. De går helt nakne, selv kvinner [og jeg så en] jente [som var] så ung, ikke over tretti år […] med fine former og ansikter;. håret kort, og grovt som det av en hestehale , kjemmet mot pannen, bortsett fra en liten [som de aldri] klipper. Noen maler seg med svart, noe som gjør dem ser ut som de som bor på Kanariøyene, […]. Noen maler kun ansiktet, noen hele kroppen; andre bare øynene, og andre kun nesen. De har ingen våpen og de er heller ikke er kjent med dem, for jeg viste dem sverd […] og de skar seg i sin uvitenhet. De har ikke jern, og spydene er ikke noe mer enn pinner, men noen har fiskeben eller andre ting i spissen. […] Jeg så noen med arrpå sine kropper de svarte meg […] at det kom folk fra de andre øyene i […] som forsøkte å gjøre dem til sine fanger, og at de hadde forsvart seg mot dem . Jeg tenkte da, og mener fortsatt, at disse var fra kontinentet. Det synes for meg at folk er genial, og vil være gode tjenere, og jeg er av oppfatning at de vil veldig lett bli kristne, som de synes å ha noen religion. De var svært raske til lære ord som blir sagt til dem. Dersom det tykkes vår Konge, har jeg tenkt på min tilbakereise ta med hjem seks av dem til deres Høyheter, slik at de kan lære språket vårt. […]

Hentet på: https://legacy.fordham.edu/halsall/source/columbus1.asp oversatt av Ole Kristian Sandvik

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s