Presentasjonsoppgaver om høymiddelalder som presenteres innad i gruppa

 

Klassen deles inn i fem hovedgrupper. Alle enere skal sitte i gruppe med andre enere; deretter skal de møte

  • Gruppearbeid, lage presentasjon i fellesskap, finne kilder
  • Presentasjon i smågruppene
  • Diskusjon rundt ett eller flere av spørsmålene
  • Til slutt: vurdere hverandre; fagbegreper, refleksjon filosofisk samtale med
  • Hver gruppe får 30 minutter til disposisjon; lærer er tilstede

Grupper

Kompetansemål som relevant for alle

  • gi eksempler på ulike former for periodisering og drøfte hvilken betydning dette har for vektlegging i historieframstillinger
  • vurdere verdien av utvalgte levninger og beretninger som kilder til kunnskap om ulike emner i middelalderen
  • bruke begrepene kontinuitet og endring i diskusjoner om den historiske utviklingen i perioden

Stikkord: Karl den store, pavemakten, karolingiske renessanse, Bysants, Konstantin, patriark, araberne, Aristoteles, Islam, korstog, føydalisme, stender, ridderkultur, reformbevegelse, Gregor VII, Henrik IV

 

 

Oppgave 1: Islam i middelalderen

  • drøfte hvilken betydning islamsk kultur og tenkning fikk i middelalderen
  • diskutere hvordan kristendommen og islam fungerte som ”store fortellinger” og som historiesyn

Stikkord: Muhammed, Arabia, 632, kristendom, jødedom, lineært historiesyn, frelsesreligion, Koranen, åpenbaring, Mekka, Medina, Hijra, 622, dommens dag, dar al-islam, de fem søylene, et rettferdig samfunn, Guds vilje, Damaskus, syria, gresk filosofi, oversettelsesarbeid, Aristoteles, al-Kindi, al-Farabi, Averroës, Hippokrates, 0, al-Andalus, Cordóba, Granada

Kilder

Oppgave 2: Korstogene

  • diskutere hvordan kristendommen og islam fungerte som ”store fortellinger” og som historiesyn
  • sammenlikne grunntrekk i bysantinsk og vesteuropeisk kultur

Stikkord: Urban, 1095, korsfarere, Midtøsten, kulturimpuser, sameksistens, arabere, jøder, islam, bysants, konstantinopel, jerusalem, korsfarerriker, Saladin, reconquista, relikvier,

Oppgave 3: Investiturstriden

  • drøfte idégrunnlaget for føydalisme og hva føydalisme betydde for middelalderens mennesker
  • gjøre rede for hvordan klassisk gresk filosofi videreføres i kristen tenkning og forklare hvordan kristen tenkning endrer seg i perioden

Stikkord: investitur, det ty3ske riket, Otto den store, biskoper, biskopen av Roma, verdslige fyrster, kirkens organisasjon, utnevne biskoper, reformbevegelsen, Cluny, klostrene, reformkravene, aristokratiske familier i Roma, tre paver, kardinal, Gregor VII, Henrik IV, bannlysning, kirkelige handlinger, 1077, forsoning, 1122, konkordat.

Oppgave 4: Thomas Aquinas

  • gjøre rede for hvordan klassisk gresk filosofi videreføres i kristen tenkning og forklare hvordan kristen tenkning endrer seg i perioden
  • drøfte idégrunnlaget for føydalisme og hva føydalisme betydde for middelalderens mennesker

Stikkord: Aristoteles, formen i alle ting vi kan sanse, stoff, kategorier, mål, form, stoff, bevegelse, hensikt, eudaimonia, Platon, skolastikken, oversettelser, logikk, Peter Abelard. Dialektikk, araberne, den ubevegelige beveger, dominikaner, universitetet i Paris, Summa Theologica, utsagn, innvendinger, autorative svar, sannheter gitt av Gud, sannheter vi kan komme fram med gjennom vår fornuft, Gudsbevis, Anselm

 

Oppgave 5: Verdensbildet i middelalderen

  • drøfte idégrunnlaget for føydalisme og hva føydalisme betydde for middelalderens mennesker

Stikkord: stende, krigerne, geistlighet, jordegods, vasall, len, kronvasall, Karl den Store, lensherrer, ufrie bønder, beskyttelse, arbeidsinnsats, leie, lydighet, kirkelig hierarki, Karl Marx, produksjonsmåte, Norge, godseiere, Frankrike, rettslig frihet, feudum, føydalismens undergang, pave, keiser, klostre.

Oppsummerende diskusjon

Her tar vi utgangspunkt i noen av disse spørsmålene

  • Hva har Islam til felles med kristendommen?
  • Hva var det som førte til føydalisme?
  • Kan ufrihet noen gang rettferdiggjøres?
  • Hvorfor var det en konflikt mellom kirke og stat i høymiddelalderen?
  • Hvorfor dro folk på korstog?
  • Hvordan er middelalderens verdenssyn annerledes enn dagens?

 

Vurderingskriterier

Karakter Beskrivelse
1 Eleven har svært lav kompetanse
2 Eleven uttrykker noen grunnleggende tanker men det er ikke alltid klart hva han forsøker å viderebringe. Språkbruken tilfredsstiller ikke den filosofiske samtalen.
3 Eleven presenterer noen ideer på en organisert måte. Det finnes noen klarhet i måten hun utrykker seg på men svaret er ikke alltid så lett å følge. Språket tilfredsstiller ikke alltid den filosofiske samtalen.
4 Eleven presenterer tanker og ideer på en organisert og sammenhengende måte. Svaret er klart og lett å følge. Språket er effektivt og tilfredsstiller den filosofiske samtalen.
5 Eleven presenterer tanker og ideer på en strukturert måte, kunnskapen er klart uttrykt og svaret er fokusert og målrettet. Språkbruken er presis og tilfredsstiller filosofisk tankegang.
6 Eleven presenterer tanker og ideer på en strukturert måte, kunnskapen er særdeles klart uttrykt og svaret er meget fokusert og målrettet. Språkbruken er svært presis og tilfredsstiller filosofisk tankegang.

 

 

 

 

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s