Fra Erasmus’ Dårskapens pris med oppgaver

Kort om Erasmus

  • Ble augustinermunk mot sin vilje
  • Mer interessert i latin og gresk
  • Ble løst fra klosterløftet
  • Utga det nye testamente
  • Motstander av ytre seremonier, for eksempel bilder og relikvier
  • Verket “Dårskapens pris” fra 1509 er en satire over munkevesenet og misbruk innen kirken

Fra Dårskapens pris (1509)

Kapittel XL

holbein-erasmus
Hans Holbein d.y.: Erasmus av Rotterdam. 1523.

Likeså narraktige er utvilsomt den slags mennesker som morer seg med å fortelle og høre på mirakelhistorier og utrolige løgner. De kan aldri få nok av slike fabler om spøkelser, underjordiske, onde ånder og åpenbaringer og tusenvis av andre mirakler; jo mer usannsynlige slike historier er, desto mer tror man på dem, og desto lifligere kildrer de ørene. Dette er ikke bare et utmerket tidsfordriv, det er også en utmerket inntektskilde, særlig for munker og prester.

Beslektet med disse er de som lever i den tåpelige, men behagelige tro at de ikke kan dø den dag de har sett et malt eller utskåret bilde av Polyphermos Christophorus, eller at de skal komme uskadd hjem fra et slag hvis de har sagt fram en bestemt ramse foran en statue av den hellige Barbara, eller at de kommer til å bli rike hvis de på bestemte dager ofrer et visst antall vokslys til St. Erasmus og fremsier bestemte bønner. I St. Georg dyrker man en ny Herkules, og det samme gjelder Hippolytos. […] Man hedrer ham i den grad at man avlegger ed ved hans gylne hjelm.

Og hva skal jeg si om slike mennesker som dysser seg til ro i den innbilning at de har fått avlat for sine synder og som nøyaktig regner ut den tid sjelen skal være i skjærsilden i århundrer, år, måneder, dager og timer, som om man kunne bruke en matematisk tabell som utelukket feilregning? […] Enten man er forretningsmann, soldat eller jurist, innbiller man seg at hvis man bare ofrer en enste øre av alle de penger man har tilegnet seg på uhederlig vis, blir ens skitne sjel med et slag renset fra mened, utukt, drukkenskap, mord, troløshet og forræderi, takket være en liten papirlapp. Og ikke nok med det, etterpå kan man gladelig fortsette sitt syndige liv, begå nye forbrytelser og tilsøle seg i nye laster.

Hentet fra Bugge, Ragne: Dokumenter fra renessansen og reformasjonstiden. Oslo 1970, s. 76f. Utvalg ved Ole Kristian Sandvik

Spørsmål

  1. Hva er det munker og prester gjør, ifølge Erasmus?
  2. Hva slags betydning har helgener for mennesker på denne tiden?
  3. Hvordan forberedte menneskene seg for skjærsilden?

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s