Opplegg om Machiavelli

Før lesing

portrait_of_niccolc3b2_machiavelli_by_santi_di_tito
• Hvilke egenskaper bør en hersker ha? Vil noen av disse egenskapene være negative?
Fra Fyrsten (1514)

Kapittel XVII. Om grusomhet og mildhet, og om det er bedre å være elsket enn fryktet

cesareborgia
Portrett av Cesare Borgia?

Når jeg nå går over til andre av de før nevnte egenskaper, hevder jeg at enhver fyrste må ønske å ansees for å være mild og ikke grusom. Dog må han vokte seg for å gjøre en gal bruk av denne mildhet. Cesare Borgia var ansett for å være grusom, og dog hadde denne grusom brakt Romagna på fote, gjort det enig, fredelig og lydig. Tar man alt riktig i betraktning, vil man finne at Cesare har vært langt barmhjertigere enn det florentinske folk, som for ¨unngå ry for grusomhet lot Pistoia ødelegge. En fyrste må altså ikke være redd for å ha ord for grusomhet, når det gjelder å opprettholde enighet og lydighet blant sine undersåtter. For med noen eksemplariske avstraffelser er han i virkeligheten mildere enn den som på grunn av alt for stor medlidenhet lar uvesenet gå sin gang med mord og rov til følge; slikt pleier nemlig å skade hele samfunnet, mens de henrettelser fyrsten foretar seg bare skader enkelte.
Særlig for den nye fyrste er det umulig ikke å bli beskyldt for grusomhet, da de nye stater kringsatt av farer. Vergil sier gjennom Didos munn:

Res dura et regni novitas me talia cogunt moliri, et late fines custodes tueri
Nøden og styrtes nyhet til sådant meg tvinger/stadig å sette iverk og vidt hen grensen å sikre

Allikevel må man ikke være for snar til å tro og til å handle, han må ikke frykte uten årsak, men gå rolig fram, klokt og menneskelig, så at for stor tillit ikke gjør ham uforsiktig og for stor mistillit ikke gjør ham utålsom.
Her oppstår et spørsmål: er det bedre å bli elsket enn fryktet, eller omvendt? Svaret er at man burde være begge deler, men da det er vanskelig å forene de to ting, er det langt sikrere å være fryktet enn elsket, når man må gi avkall på ett av de to. For om menneskene gjelder det alminnelig at de er utakknemlige, vankelmodige, hyklerske, redde for farer og begjærlige etter vinning; og så lenge du gjør godt mot dem, er de dine med liv og sjel, de tilbyr deg sitt blod, sin eiendom, sitt liv og sine barn, som før sagt, når nøden er langt borte; men når den nærmer seg, gjør de oppstand. Og den fyrste som helt har forlatt seg på deres ord og som ikke har gjort andre forberedelser, er fortapt; for de vennskap man får for penger og ikke ved sjelsstorhet kan kjøpes, men ikke beholdes, og i det rette øyeblikk kan man ikke gjøre bruk av dem. Menneskene gjør seg mindre skrupler ved å handle mot en som gjør seg elsket, enn mot en som gjør seg fryktet; for kjærligheten er holdt sammen av et forpliktelsens bånd, som, da menneskene er dårlige, brytes hver gang egennytten kommer med i spillet; men frykten er holdt sammen av skrekk for straff som aldri forlater en. Dog må en fyrste gjøre seg fryktet på en slik måte at han, om han ikke vil vinne kjærlighet, dog unngår hat, for det kan meget godt forenes å være fryktet og ikke hatet; dette vil han alltid oppnå når han respekterer sine borgeres og undersåtters eiendom og kvinner. Men hvis det skulle bli nødvendig å straffe noen på livet, kan han gjøre det, når det kan rettferdiggjøres på passende måte og skjer ved åpen rettergang; dog må han først og sist holde sine fingre fra andres eiendom, for menneskene glemmer fortere sinn fars død enn tapet av sin eiendom. Det mangler heller aldri grunner for å ta folks eiendom; og den som begynner å leve av rov finner alltid grunner til å ta hva andre eier, derimot er grunnene til å stride inn mot livet sjeldnere.
Men når fyrsten er i felt og har masser av soldater under seg, gjelder det i særlig grad at han ikke må være redd for å ha ord for grusomhet; for uten dette ry kan man aldri holde en hær sammen elle beredt til kamp. Til Hannibals vidunderlige bedrifter regnes også at det aldri oppstod noen splid i hans hær, hverken mellom hans folk innbyrdes eller mellom dem og Hannibal, hverken i gode eller onde tider, og til tross for hærens størrelse, til tross for at den var sammensatt av utallige raser, og at den stod i kamp på fremmed jord. Dette kan bare komme av hans umenneskelige grusomhet som sammen med hans enestående dyktighet alltid inngjød hans soldater ærefrykt og skrekk; uten denne ærefrykt ville hans dyktighet ikke ha vært nok til å nå et slikt resultat. Ubetenksomme forfattere beundrer på den ene siden dette hans verk, på den annen side fordømmer de det som først og fremst gjorde det mulig. At det virkelig er så at hans øvrige fortrinn ikke ville ha strukket til, kan man se av Scipio, en sjelden mann, ikke bare i sin egen tid, men i alle tider man har noe minne om: for Scipios hør gjorde oppstand mot ham i Spania. Dette skyldtes ene og alene hans alt for store mildhet, som lot ham gi soldatene større frihet enn det var forenlig med den militære disiplin. Han ble anklaget for dette av Fabius Maximus i Senatet og av han kalt romerhærens ødelegger. Da Locris innbyggere var blitt tilintetgjort av en av Scipios legater, hevnet han dem ikke og straffet ikke legaten for hans overgrep, hvilket kom av hans føyelige naturell. Slik sa en som ville unnskylde ham i Senatet, at der var mange mennesker som forstod bedre selv ikke å feile enn å straffe andres feil. Denne karakter ville med tiden, hvis Scipio hadde fortsatt å føre kommandoen på denne måte, ha fordunklet hans navn og ru, men da han sto under senatets overledelse, så ble denne uheldige egenskap ikke bare skjult, men øket til og med hans heder.
Jeg slutter altså med hensyn til kjærlighet og frykt, at da menneskene elsker den de selv vil, og frykter den fyrsten vil så må en klok fyrste bygge på det han selv, ikke på det andre rår for,; bare må han bestrebe seg på å unngå hat, slik som sagt er.
Hentet fra Bugge, Ragne: Dokumenter fra renessansen og reformasjonstiden. Oslo 1970, s. 36ff. URL: http://www.nb.no/nbsok/nb/5980053163c89d012d31f32c2ed433c0?index=2#41

Etter teksten
• Hvilke egenskaper må fyrsten ha?
• Hva er en fyrstes vanskeligste jobb?
• Hva slag syn har Machiavelli på mennesket?

Andre ressurser

Advertisements

One Comment Add yours

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s