Fra Hesiods Verk og dager

 

 

1024px-pseudo-seneca_bm_gr1962-8-24-1
Hesiod (ca. 700 f.Kr.)

Dette er et udtrag fra poeten Hesiods Verk og dager. Her får du se utdrag som tar for seg holdninger mot mennesker i eliten og hvordan mennesker som står under deg skal behandles.

 

Hesiod levde omtrent samtidig med Homer (ca. 700). I følge seg selv kom han fra Askra i Boiotia. Da hans far døde ble farens formue delt mellom Hesiod og broren Perses, selv om Hesiod mener at broren tok mer enn det han skulle ha. I Verk og dager diskuterer han med broren om farens formue. Likevel er det ikke det diktet handler om. Det tar for seg dagliglivet, trosformene til de som har færre privilegier.

nomos_viotias
Boiotia

 

Du, Perses, skal lytte til det riktige [Dikê]; ikke hevde vold [Hubris]. Vold er dårlig for den fattige mann; selv en mann av substans kan ikke tåle det lett, og blir undertrykket av den når han møter hevnen [Atê]. Det er like lurt å ta veien på den andre siden, den som leder til rettferdighet, for når alt kommer til alt seirer Rettferden over Volden. Fjolset lærer kun dette gjennom å måtte tåle konsekvensene; for Eden holder i alle tilfeller lik fart med forkvaklede slutninger. Det slås alarm når Rettferdigheten dras bort med vold når menn som elsker bestikkelser tar henne, og utsteder perverse dommer. Hun følger dem med tårer dit disse mennene bor i sine samfunn [polis], innhyllet i tåke og bringer med seg ulykke til de menn som drev henne ut og som ikke ytte fullstendig rettferdighet.

De som dømmer rettferdig til både fremmede og de som er tilhørende her, og som ikke viker fra Rettferdighetens vei, ser sine samfunn blomstre, og befolkningen leve lykkelig. I deres land er det en fred som gir barna en oppvekst. Aldri lar den langsynte Zevs sorgfull krig komme over dem. Aldri kommer hungersnød eller hevn over de menn som gir rettferdige dommer, og de kan feste mens de høster åkrene som de har omsorg for. Jorda gir disse et rikt utkomme, og på åsene bærer eiketreet kongler på utsiden og bier på innsiden. De får sauer med mye ull, og deres koner føder barn som ligner sine fedre. De har alltid overflod av gode ting; den seiler ikke til sjøs, og jorda gir grøde og lar dem høste frukter.

Til de som elsker vold og onde handlinger gir den langsynte Zevs straff. Ofte har et samfunn lidd på grunn av en mann som gjør ondt og har ondskapsfulle hensikter. For slike folk gir Kronos lidelse fra himmelen i form av hungersnød og pest, og folket dør ut. Kvinnene klarer ikke skaffe barn, og husene deres forfaller under ordre av den olympiske Zevs. Noen ganger ødelegger han deres hær eller bymur, eller knuser skipene deres på havet.

800px-jupiter_smyrna_louvre_ma13
Zevs

Åh, konger! Dere skal også ta denne straffen i akt. For det finnes udødelige som skubber skuldre med mennesker og de som forpester sine medmennesker med perverse dommer uten omtanke for gudenes straff. Zevs har selv 30.000 udødelige ånder på den fruktbare jord som vokter dødelige menn, og disse holder et øye på dommer og onde handlinger. Kledd er de i tåke og de vandrer overalt i verden.

Så er det piken , Rettferdigheten, Zevs datter. Hun er en berømt pike som har gudenes aktelse og bor på Olympen. Og når noen gjør henne imot med urett tar hun raskt sete ved siden av Kronos sønn Zevs. Da forteller hun om de onde tankene til menneskene. Slik skal de få betale for sine lederes urett. De kommer med bedragerske utsagn og forkvakler rettferdighetens vei. Vokt dere mot dette, konger! Vær rettvise når dere uttaler noe, dere som svelger bestikkelser!

 

Den mann som påfører en annen mann ondskap påfører seg selv ondskap. En ond plan er mest ond for den som planlegger den!.

 

Zevs’ øye ser alle ting, og husker alle ting. Det ser ned på disse tingene, om det ønsker. Alltid ser det kvaliteten på den rettferdigheten som et samfunn yter innenfor it. Nå kjenner jeg meg ikke som en ”rettferdig” blant menneskene, ei heller er min sønn det. For det er dårlig for en mann å være ”rettferdig” om den mann som er mindre rettferdig har den større retten.

 

Oversatt av Ole Kristian Sandvik @olekrisa

 

Spørsmål

  1. Hva var forholdet mellom menneskelig og guddommelig rettferd, ifølge Hesiod?
  2. Hvordan skal ledere av samfunnene leve? Hvordan belønnes de? Hvordan straffes de?
  3. Hvis du skulle ha utarbeidet et motto for Hellas på denne tiden – hva ville det ha blitt?
Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s