Om kunnskap og meninger hos Platon

Ofte kan vi bli stilt overfor sprørsmålet: Vet du det, eller tror du det du sier nå? Det er en kontrast mellom tro, meninger, og kunnskap. Dette er noe som er helt sentralt for Platon. Solistene mente at om noen mener at f.eks. Solen er varm da må den være varm for den personen. Protagoras sa at mennesket er alle tings målestokk. Vi kan alle ha meninger og tro om noe. Protagoras ville ha sagt m en trossetning er tilfredsstillende for et menneske, trengs ikke mer å sies i det henseender. Kunnskap om virkeligheten er utenfor vår makt. Dette er i kjernen for solistenes skeptisisme og relativisme. 

Hvordan blir så dette om vi skulle anvende prinsippene på politikken i dag? Vil ikke da Donald Trump ha et poeng? Vi det da ikke være slik at innvandrerne tar jobbene fra fattige amerikanere? Vil ikke det da bli løsningen å bygge en mur? Det som er sant for en person vil være sant for den personen. 

Platon aksepterer ikke dette. Men først må han kartlegge forskjellen mellom meninger og kunnskap. Dernest er han nødt til vise at vi faktisk har kunnskap. Og til slutt forklarer han kjernenin i de tingene vi kan vite. Hans epistemologi og metafysikk er bundet sammen i hans løsning på problemet. 

Forskjellen

Hva er forskjellen mellom å vite noe og å bare tro på det? Kan det være:

Du kan tro på noe som er feil, men ikke vite noe som er feil?

Her er et eksempel:

Anta at på et angitt tidspunkt, la oss kalle det T1, hevder du at du vet at Kari går i klasse 1STA. Senere, på T2, finner du at Kari i virkeligheten ikke går i klasse 1STA. Hun har heller aldri gått på den aktuelle skolen.

Hva sier du til deg selv på T1? Kan du da si at du visst at Kari gikk i 1STA, men nå vet jeg at hun ikke gjør det? Det vil bli som å si “Jeg visste (uriktig) at Kari gikk i 1STA, men nå vet jeg at hun ikke gjør det(riktig)? Eller vil du si: “Jeg trodde jeg visste det? (T1) Men jeg visste det egentlig ikke.” Om vi blir overbevist om noe vi tror er riktig i virkeligheten egentlig er uriktig, trekker vi tilbake det vi trodde. Ingen av oss går vel rundt og hevder ting som vi tror er uriktig. Det grunnleggende prinnsippet for kunnskap er at det involverer sannhet. 

Kunnskap og tro er motsetninger. Det er er mulig å tro på noe som er uriktig. Handler ikke all skjønnlitteratur om det? I dialogen Meno blir meninger er noe som er flyktige. De forlater vår hukommelse raskt og er ikke verst stort før man forteller hvorfor noe er sånn og sånn. Når det har skjedd kan de ble kunnskap, og da forblir de der. Det er derfor kunnskap er mer verdt enn meninger. 

Platon sammenligner mennesker som har sanne meninger med en gruppe blinde som følger den riktige veien. Forestill deg en blind kvinne som er med og som vandrer og snur seg. Hun kan støte på noe, men når hun snur seg unna fare, er det alltid tilfeldig. Vi som kan se veien, har en grunn til hvorfor vi snur oss bort. Vi vet at vi må snu oss bort når faren er overhengende og vi kan forklare hvorfor. 

Platon viser også til at kunnskap er noe som er fast og holder seg på plass fordi at vi kan “forklare hvorfor.” 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s