Epikureerne

epicurus_bust2Epikur(341-470 f.Kr.)levde i en tid hvor filosofien allerede hadde nådd et høydepunkt, med Platon og Aristoteles. Fokuset i filosofien ble flyttet fra metafysikken over til etikken. Epikur dannet grunnlaget for en ny skole som førte videre spørsmålene eldre filosofer, som Sokrates, undersøkte. Målet var å reflektere over grunnleggende begreper og verdier. Sentralt hos Epikur er hans tanker om ro i sinnet. Dette er målet med livet. Han argumenterer for at smerter og nytelse er roten til det gode og det onde. Kvaliteter som dyder og rettferdighet stammer fra disse to tingene. Man kan ikke leve et godt liv uten å leve i visdom, ære og rettferdig. For Epikur kan man oppnå de største nytelsene gjennom kunnskap og vennskap og et liv i måtehold; uten frykt og smerte. 

For Epikur  er målet med livet lykken. For å oppnå det, må man kvitte seg med alt som heter frykt. Grunnlaget for å fjerne frykten er vitenskapen. Hva mener Epikur det er slag frykt som står i veien for lykken? Hvorfor kan en forståelse for universet hjelpe? Hva slags vitenskap er det som kan hjelpe oss med å forstå?

…nytelse er begynnelsen og målet med det velsignede livet. Vi anerkjenner nytelse som det første og naturlige gode; med utgangspunkt i nytelsen aksepterer eller avviser vi; og vi kommer tilbake til ette når vi måler alle gode ting ved at vi stoler på at føleslsen av nytelse er vår veileder.

2501026
Hedonisme i praksis? Paradise Hotel

Det greske ordet for nytelse er hedone (ἡδονή) og det som blir uttrykt i det foregående avsnittet kan kalles hedonisme. Epikur ser seg rundt og peker på at alle levende ting, også mennesker ser på nytelse som noe naturlig. Det er antakelig noe som er godt. Om vi derfor skal vurdere om en handling er god må vi se på om den medføre mer nytelse enn smerte når man gjennomfører den.

De tingene som vi mener er godt eller ondt måles opp mot smerte eller nytelse. Det er simpelthen slik vi mennesker er. Det finnes ingen som er mer “hellige” enn andre; ei heller filosofene. Det er ingen som kan, i tråd med Aristoteles, leve et liv i kontemplasjon og meditasjon. Et godt liv er tilgjengelig for alle – det er ikke vanskelig.

Det lykkelige liv er et godt liv. Filosofien er studiet av hva som skaper lykke – intet mer, intet indre. Men hva er det filosofien kan gjøre for at vi skal bli lykkeligere? Aristoteles ville hevde at filosofien i seg selv ville hjelpe til med det. For Epikur er filosofien kun et middel. Å samtale med venner er i seg selv en av de største nytelsene i livet. For Epikur er det kun de delene av filosofien som tjener lykken som mål som er sentral:

Ikke tro at kunnskap om de ting som er over jorda, om det er behandlet som et en del av det filosofiske systemet eller i seg selv, har annen hensikt enn fred i sinnet og behag. Det er også sant for de andre studier.

Filosofien kan gjøre to ting for oss. Den kan befri oss fra frykt og angst som ødelegger for vår lykke, og den kan gi oss retningslinjer for hvordan vi i størst mulig grad kan oppleve lykke.

Det finnes smerter og lidelse som er unngåelig: sykdom og død. Om disse tingene sier Epikur at intens smerte varer ikke vanligvis ikke så veldig lenge, men smertene som varer i lang tid ikke er små smertefulle. Men det finnes smerter som kommer i forbindelse med forskjellige oppfatninger vi har. For å helbrede seg mot disse smertene, må man forandre oppfatningene. Det er ikke bare den nødvendige tingen å gjøre, men også den riktige tingen å gjøre siden slike oppfatninger som skaper ubehag for oss er falske. Vi kan ta bort smerten ved å skaffe oss en sann forståelse av hvordan ting egentlig er.

Slike falske oppfatninger kan deles inn i to kategorier: de som har med gudene å gjøre og de som handler om døden. Epikur mener at når menneskene tenker på gudene er de forledet av det han kaller “myter.” Disse trenger inn i religionen og i det offentlige politikken. Sentralt i mytene er at det finnes mange guder som flyr rundt omkring i universet og har helt tilfeldige tanker om hvordan de vil det skal være. Mennesker blir også villedet til å tro at gudene er oppriktig interesserte i menneskenes liv og at menneskene. Slike oppfatninger gjør at vi blir redde, siden vil ikke kan vite når en gud kommer til å ramme oss. Vi blir nødt til å søke i horoskop, snakke med profeter, lese spesielle tekster osv. om hva som har gått galt og hva vi kan gjøre.

Er ikke internett noe som fremmer angsten? Tenk på hvilke muligheter internett gir oss for å diagnostisere oss selv? Hvor mange bruker ikke nettsider for å finne fram til hva det er som kan feile dem? Gjør det livet lettere for dem? Er ikke det å gå til legen bedre?

Den andre frykten knytter Epikur til døden. Det finnes mange historier om hvordan folk dør. Epikur sier at ingenting av dette er sant. Frykten skal overvinnes med å skaffe seg kunnskap i naturen. Her peker han på atomismen. Atomismen er en filosofi som visstnok skal fortelle oss hvordan ting er. Hvordan henger det sammen? La oss derfor se på de sentrale læresetningene i atomismen:

  • Atomer og det tomme rom er alt som eksisterer
  • Alle ting i verden, også de levende, er midlertidlige konglomerater av atomer
  • Sjelen er materiell, bygget opp av spesielt fine atomer og er derfor dødelig
  • Det som skjer er mekanisk bestemt og hender i samsvar med lovene som regulerer atomenes atferd

Disse tingen aksepterer Epikur, men med et modifikasjon. Det har med atomistenes syn på den frie vilje å gjøre. Demokrit og atomistene mener at ingenting skjer tilfeldig, men av en grunn og av nødvendighet. Hendelser har ikke noe mål, eller fordi de er planlagte eller påtenkt så og så formål. Om vil blir spurt om hvorfor noe skjer, er det av en årsak det skjer. Det er det eneste vi kan si om den saken. Dette har betydning for hvordan vi lever våre liv. Vi tenker at vi har kontroll på livene våre, at vi kan bestemme oss for å gjøre bestemte handlinger. Vi tror det er opp til oss selv. Men om alle ting hender av nødvendighet, som Demokrit vil si, må alle avgjørelse være bestemt av mekaniske lover som har en hendelseskjede som strekker seg lengre tilbake enn til det punktet vi ble født. Det er som vi bare er et ledd på en lang kjede i en enorm maskin. Vi er ikke mer i kontroll over våre egne handlinger enn skyer kan kontrollere når det regner.

Problemet som oppstår nå har sammenheng med det Epikur sier om hvordan det gode liv skal leves. Selv om atomene for det meste følger bestemte retninger osv. vil han hevde at de svirrer uten å kunne gjøre rede for seg selv. Å ha kunnskap om naturen gjør makten religiøse myter har over oss. Hvordan kan slik innsikt gjøre det?

Gudene eksisterer, sier Epikur. Men som med alt annet, består også de av atomer og tomrom. Men de ser likevel ut til å være udødelige og de er komponert av veldig raffinerte atom. De bor mellom verdenene, og de er ikke påvirket av verdens uperfekthet. Likevel må vi innrømme at de lever godt i uforanderlig velsignethet. De bryr seg ikke om verden og ikke om menneskene. Skulle gudene ha brydd seg om verden, ville de ikke være perfekte. Hvordan kunne de være velsignet om de skulle bry seg om jeg skrifver defne setningen fail? Stephen Fry utfordrer også denne tankegangen:

At gudene skulle bevege seg rundt på jorda hvor de skulle bedrive ditt og datt ville bety at gudenes udødelighet står i fare. De vil også bli påvirket av det de gjør. De ville bli skadet og få blåmerker, så og si. Dette ville føre til at atomene løsner og gudene selv kan gå i oppløsning.

Det er derfor ingen grunn til å frykte gudene. De bryr seg simpelthen seg ikke om oss. De griper heller ikke inn i verden. De himmelske legemene er ikke demoner eller helligdommer som styrer oss og hvor vi er på vei. Sola, månen, planetene og stjernene består av atomer og tomrom på samme måte som alt annet. Oppførselen deres kan forklares på samme måte som vi kan forklare alle fenomener på jorda. Derfor skal man ikke se til himmelen om man skal finne svar eller gå til astrologer for å se inn i fremtiden.

Hva med døden? Om atomistene har rett forvinner sjelen og legemet sammen i den hendelsen vi kaller døden. Det er ikke noe liv i det hinsidige å se frem til:

Venn deg selv til at døden angår ikke oss, siden alt godt og ondt ligger i sansning og sansningen tar slutt med døden … Døden, den mest fryktede av alle onder, er derfor ikke noe som angår oss; for vi eksisterer mens døden ikke er til stede, og når døden er tilstede er ikke vi mer til. Den er derfor ingenting til de levende eller til de døde siden den ikke lenger er tilstede til den levende, og den døde ikke er mer.

(Oversatt av Ole Kr. Sandvik, @olekrisa)

Godt og ondt er nytelse og smerte. Disse er kilde til både lykke og ulykke. Frykten for døden kommer av at vi kan ende opp som dypt ulykkelige. Men det betyr ingenting for når vi er, er ikke døden, og når døden er, er ikke vi.

Innsikten i naturen kan ta bort visse spor av ulykkelighet. Men vi trenger også å leve godt. Epikur sier følgende:

Av samme grunn som nytelse er den viktigste og det naturlige gode, velger vi ikke hver eneste nytelse, men det hender at vi går forbi nytelser om de blir funnet for tunge sammenlignet med det tyngsler som kan følge; og mange smerter tenker vi er bedre enn nytelser når en større nytelse først kommer etter at vi har gjennomgått langvarig smerte […] Ved å måle og ved å se på fordeler og ulemper er det slik at […] vi under visse forhold behandler det gode som ondt [..] og det onde som godt.

(Oversatt av Ole Kr. Sandvik, @olekrisa)

Her kommer vi til et tankekors. Vil ikke Epikureisme være en som er gjerrig og grådig og en som søker alle mulig slags nytelser for enhver pris? Nei, for å søke etter dette er en sikker måte å skaffe seg et liv i dyp ulykkelighet. Hva slags nytelse er det så Epikur mener er den riktige:

Når vi sier at nytelse er målet, mener vi ikke nytelsen som kommer av å tjene på det om er avhengig av fysisk glede […] men med nytelse mener vi tilstanden kroppen er i når den er fri fra smerte og sinnet i når det er fritt for frykt. Hverken endeløs drikking og dansing, eller seksuell kjærlighet, nytelse av fisk og andre ting et overlastet bord kan gi […] i stedet er det fornuften som frembringer det, for den er edruelig, og undersøker motivet for alle valg og avvisninger […]

(Oversatt av Ole Kr. Sandvik, @olekrisa)

 

Mer lesestoff

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s