Trippelalliansen vs. trippelententen

Etter 1870 begynte den industrielle revolusjonen i Tyskland. Tyskerne produserte mindre stål i 1865 enn Frankrike. I 1900 produserte landet mer enn både Storbritannia og Frankrike samlet. Tyskerne følte at de trengte “en plass i solen.” Med det menes at Tysklands mål var å bli jevnbyrdig med Storbritannia. Dette var noe som var vanskelig å svelge, både i Paris og i London. Franskmennene sørget stadig over tapet av Alsass og Lothringen som tyskerne annekterte etter krigen i 1871. Britene var lei av at tyske handelsmenns solgte varer å deres markeder, ofte til lavere priser, i Afrika, det Nære Østen og i det fjerne østen. Britene så også at andre europeiske land trakk seg tettere til Tyskland som venner, og med tyskerne som beskyttere. Her skal jeg redegjøre for de forskjellige landenes valg av allianser.

440px-bundesarchiv_bild_183-r685882c_otto_von_bismarck
Otto v. Bismarck, 1815.1898

Otto von Bismarck fryktet at en ny europeisk krig ville rive det nylig samlede Tyskland i biter. Han arbeidet for fred fram til han gikk av i 1890. Han var veldig fornøyd med at franskmennene var opptatt av å skaffe seg kolonier og var i en latent konflikt med britene. Dette var til Tysklands fordel siden den franske oppmerksomheten ble rettet andre steder enn Europa. Men han tok ingen sjanser, og i 1879 dannet han en allianse med Østerrike-Ungarn. I 1882 ble Italia også med. Trippelalliansen var dannet.

I tilfelle et av landene kom i krig med to eller flere andre makter, skulle de andre landene komme til assistanse. For å sikre seg ytterligere underskrev han også en avtale med Russland. Dette kom på bakgrunn av at Russland og Østerrike var fiender. Etter at Bismarck gikk av, ble alliansen med Russland oppgitt.

928px-alianzen_in_europa_1914-svgFrankrike var en av trippelalliansens motstandere. Franskmennene grep sjansen etter at tyskerne forlot avtalen med Russland. I 1894 ble derfor den russisk-franske alliansen underskrevet. Dette var noe som i samtalen ble oppfattet som svært radikalt. Den franske republikken ble ansett som noe som var moderne og i sterk strid med de russiske ideene om autokrati. Ideologien betydde tilsynelatende ingenting. Franskmennene kom til å investere stort i Russland.

1920px-cronstadt_paris_louvre_dsc01386
Flagg til minne om den fransk-russiske alliansen 1894

I 1894 var kontinentet delt: en tysk-østerriksk-italiensk leir mot en fransk-russisk. I en periode virket det som om forholdene skulle roe seg ned. Alle landene var uenige med Storbritannia i forbindelse med hendelsene i Fashoda i Sudan i 1898 og under Boerkrigen. Keiser Wilhelm hadde ville, om enn private ideer, om et kontinentalt forbund mot britenes globale hegemoni.

Hva ville britene gjøre? Britene hadde lenge vært stolte over sin egen isolasjon og at de gjorde som de selv ville. De hadde bare forakt for en slik avhengighet de andre europeiske stormaktene lot seg bli med i. Etter Fashoda og Boerkrigen ble forholdene med Frankrike og Russland svært dårlige. Det fantes briter som ønsket bedre forhold til Tyskland. De argumenterte gjerne med at briter og tyskere var like, rent rasemessig. Men det var vanskelig for de to landene å samarbeide. I 1898 begynte tyskerne å bygge en flåte.

hms_invincible_28190729_british_battleship
HMS Invincible. Verdens første slagskip. Sjøsatt 1907.

En nytt kappløp begynte nå mellom Storbritannia og Tyskland. I århundrer hadde britene hatt makten på havet. Britenes overlegenhet på sjøen ble sett på som et uttrykk for landets overlegenhet. Tyskerne var klar over dette og i årene etter 1898 ble britene i større og større grad bekymret for den tyske opprustingen. Britene var like bestemt på at de måtte kontrollere havet i både krig og i fred. Landet var jo, som kjent, avhengig av import av mat til en stor befolkning i et industrielt samfunn. Flåten måtte være dobbelt så stor som de andre landenes til sammen. Kappløpet førte til enorme kostnader. Hos britene førte det til en grunnleggende usikkerhet og landet trakk stadig mot Russland og Frankrike. Landet kom ut av sin diplomatiske isolasjon. I 1902 dannet de en med Japan mot deres felles fiende, Russland.

sms_von_der_tann
Den tyske krysseren SMS von der Tann

I 1904 ble britene og franskmennene enige om å glemme Fashoda og det dårlige forholdet landene imellom fra de foregående 25 årene. Frankrike anerkjente den britisk okkupasjonen av  Egypt og britene anerkjente franskmennene i Marokko. Men det var ikke en sesifikk allianse: ingen sa hva de ville gjøre dersom det ble krig. Det var bare en forståelse, en entente cordiale. Franskmennene forsøkte umiddelbart å forsone britene med russerne. Etter at Russland hadde blitt slått av Japan i 1905 var dette noe som gikk lettere. Britene var på sin side usikker på tyskernes hensikter og viste seg like villige. Britene og russerne inngikk derfor i 1907 en avtale hvor de bestemte hvor de skulle ha innflytelse. I Persia skulle russerne ha innflytelse i nord, og britene i sør og øst. Altså: i 1907 samarbeider de tre landene Frankrike, Storbritannia og Russland. Den gamle trippelalliansen stod overfor en trippelentente. Men den siste var løsere enn det en allianse ville ha vært, siden britene ikke ville forplikte seg militært.

Entente, forståelse, politisk samarbeid mellom to makter.

1920px-trattato_di_londra-svg
Områder lovet til Italia i henhold til den hemmelige avtalen i London, 1915

Italia var formelt et medlem av trippelalliansen. Men landet hadde i stor grad blitt en passiv deltaker. Både landene i trippelalliansen og i trippelententen søkte kontakt med italienerne. Befolkningen var delt. Katolske og sosialistledere mente det beste var å forholde seg i ro. Men det fantes en stor gruppe med ekstreme nasjonalister. De ønsket å få irredenta, grenseområdene hvor det bodde italienere, men som ikke tilhørte Italia. Regjeringen løste seg fra trippelalliansen ved å inngå en hemmelig avtale i London i 1915. Det ble enighet om at dersom de allierte vant rkigen, skulle Italia få Trentino, Sør-Tyrol, Istria og byen Trieste, og noen av de dalmatinske øyene. Om britene og franskmennene fikk tyske kolonier i Afrika, skulle Italia bli gitt større områder i Libya og Somaliland. Det er viktig å huske på at britene, franskmennene og russerne på dette tidspunktet var desperate. Når Italia nå ble med i krigen, åpnet det en ny front mot Østerrike-Ungarn. (Mai 1915)

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s